 Wys³any: Sob 14:11, 20 Pa¼ 2007 Temat postu: Kamienie z Bohuslän [opis kamieni] |
|
| RUNEINNSKRIFTER FRA BOHUSLÄN
BO NIYR;1 - BRASTADS K:A, BRASTADS SN, BOHUSLÄN Innskriften er risset på en gravhelle av eskilstunakiste-typen, og er datert til middelalderen. Stenen er innmuret i innfattningen til korinngangen. Ytterligere to heller av kisten finnes i tårnet. Innskriften lyder: ma=ria mær h...e þæim er þena stæin kerþe María mær h[jalp]i þeim er þenna stein gerði. English: "Mary the maid may help him who made this stone." Litteratur: Norges innskrifter med yngre runer. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Her kan du se og kjøpe bilde av stenen. Her kan du se og kjøpe bilde av stenen. BO NIYR;2 - KAREBY K:A, KAREBY SN, BOHUSLÄN Innskriften er risset på Kareby kirkes døpefont, og er datert til ca 1100. Innskriften lyder: 
Bohuslen, Kareby kirkes døpefont raþe sa er kan namn orklaski k=r=a=k(?) Ráði sá er kann nafn Þorbjôrn Krák(?) English: "Interpret he who can the name Þorbjôrn Krák(?)." I norrøn språkdrakt lyder innskriften direkte oversat Ráði, sá er kann, nafn "orklaski", dvs. "Tyd den som kan, navnet Orklaski" Dersom vi i "navnet" orklaski erstatter de skrevne runene med den som kommer foran i en 16-runersrekke, vil få þorbiarn - "Þorbjorn", hvilket er navnet Torbjørn. Denne innskriften inngår i de såkalte "ráð rétt rúnar"-innskriftene. Innskriftene er også skrevet i "vanelig runeinnskrift" som i Gol kirke hvor det er risset raþ rett runar þessar, dvs. ráð rétt rúnar þessar som oversettes "Tolk disse runer rett". Der i mot på et tapt steinkors fra gården Sele i Tangerhaug i Rogaland var det risset runer som lyder ra[þ]rt (Sele II N237). Dette er en forkortelse for "Ráð rétt". En annen runeinnskrift i Hopperstad kirke Hopperstad kirke XIX N408) lyder rrrar, hvilket kan være raþ ret runar. I dette tilfelle kan dette være en direkte kommentar til han som like ved i en annen runeinnskrift, hadde henvendt seg til Vårherre på vegne av den som kunne tolke innskriftens hans. Litteratur: Norges innskrifter med yngre runer. Salberger 1989: Binamnet i Kareby-funtens bindruna. I: Studia anthroponymica Scandinavica 7, s. 53-69. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. BO NIYR;3 - NORUMS K:A, NORUMS SN, BOHUSLÄN Innskriften er risset på en firkantet døpefont av glimmer- eller talkskifferog er datert til ca 1100. Innskriften avsluttes med 5 like binderuner, hvor de 2 siste speilvendte = 2. rune i 3. ætten = b + forskyvning gir "m". Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (1700). Innskriften lyder: svæn : kærðe "m" Sveinn gerði m[ik](?). English: "Sveinn made m[e](?)." Litteratur: Norges innskrifter med yngre runer. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. BO NIYR;4 - UTBY, HERRESTADS SN, LANE HD, BOHUSLÄN Innskriften er risset på en berghelle, og er datert til vikingtid. Stenen står på sin opprinnelige plass og er tett ved en helleristning. Innskriften lyder: asa fu(þ)or/fu(u)or Ása/ása ... English: "Ása/the gods ..." Litteratur: Norges innskrifter med yngre runer. Johansson, Karl G., Johansson, Monica, Rogström, Lena, De bohuslänska runinskrifterna, Bohuslän Årsbok 1994, side 82. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Her kan du se og kjøpe bilde av stenen. Her kan du se og kjøpe bilde av stenen. BO NIYR;5 - KASTELLEGÅRDEN, KUNGÄLV, VÄTTE HD, BOHUSLÄN Innskriften er risset på en trestav av idegran (tax, Barlind), og er datert til 1100-tallet. Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (3287.) Innskriften er risset på en mkfþk-k-f ??? eller mk fþ k(r)k(r) f M[i]k[it] f[�]ð[ir] Gr[e]g[o]r[ius] f[é]. English: "Much feed Gregorius' possessions." Litteratur: Norges innskrifter med yngre runer. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. BO NIYR;6 - ARNTORP, KAREBY SN, INLANDS SØNDRE HD, BOHUSLÄN Innskriften er risset på et fragment av stenalderøks, og er datert til middelalderen.(?) Innskriften lyder: * iams/iamc * Jamts English: "Jamtr's" eller * i am s/c * J[ón] Á[s]m[undar] s[onr]. English: "J[ón] Á[s]m[undr's] s[on]." Litteratur: Norges innskrifter med yngre runer. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. BO NIYR;7 - KLEVA, BÅTSLYCKE, SPEKERØDS SN, INLANDS NORDRA HD, BOHUSLÄN Innskriften er risset på en trinse av klebersten, og er datert til middelalderen. Stenen er innmuret i tårnets søndre utside. Innskriften lyder: fuþor{K}hniastbmlyøkhp : ion : a mik fuþorkhniastbmlyøqxp Jón á mik. English: "fuþorkhniastbmlyøqxp "Jón owns me." Litteratur: Norges innskrifter med yngre runer. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. BO BOIJE - SKEE KIRKEGÅRD, SKEE SN, VÄTTE HD, BOHUSLÄN Innskriften er risset på en runesten av biotitglimmerskiffer, og er datert til 700-800-tallet. Det er brukt 16-runers rekken. Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (6324). Innskriften lyder: fulk- (i)su(k) (k)(i)(l)fihR ftinun iþ(n)(i)n(u)fo(i) ??? eller fulk i Auk kilfihR iþ f tinuh tinu foi(þ)(u) Folki ok Kilfir it f[áðu] tinnu, tinnu fáðu.? English: "Folki and Kilfir they two carved the flint, the flint carved."? eller fulk isuk kilfiAR ftinuA tinufoi(þ)(u) ??? Litteratur: Boije, Sten: Bohusläns runinskrifter. I: Bidrag till kännedom om Göteborgs och Bohusläns fornminnen 3. 1884-1886. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Nordén 1937. Loman 1965. BO FV1992;170 - KASTELLEGÅRDEN, KUNGÄLV, BOHUSLÄN Innskriften er risset på rester av en kam, og er datert til middelalderen.? Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm. Runene er megret vanskelige å lese, ingen lesning og tolkning har ennå blitt gjort. Svake tynne rissede linjer der noen runer kan leses; i-rune (2 stk), r-rune (2 stk), a-rune (1 stk), k-rune (1-2 stk), t-rune (1 stk) og eventuelt en þ-rune kan identifieres Litteratur: Fornvännen årg. 1992, side 170. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. BO KRAUSE1966;47 - SVARTEBORG, TANUMS SN, BOHUSLÄN Innskriften er stemplet på en brakteat av gull, og er datert til ca 450-550. Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (11.019). Funnet i slutten av 1800-tallet i en brannurne. Innskriften lyder: ssigaduz Si[gih]aþuz/S[i]siga[n]duz English: "Sigihaþuz/Sisiganduz" Litteratur: Krause, Wolfgang, 1966: Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen. Düwel, Klaus, 1975: Die Runeninschrift auf dem Medaillon von Svarteborg. I: Frühmittelalterische Studien 9, s. 158-159. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. BO KRAUSE1966;70 - RÄVSAL, VALLA SN, TJÖRN, BOHUSLÄN Innskriften er risset på en runesten av glimmeraktig gneis, og er datert til tidlig vikingtid. H-runen er urnordisk. Innskriften lyder: HAriwulfs/HAriþulfs * stAinA- Hreiðulfs/Herjulfs steina[r]. English: "Hreiðulfr's/Herjulfr's stones." Litteratur: Krause, Wolfgang, 1966: Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Antikvarisk-topografiska arkivet, Riksantikvarieämbetet, Stockholm = Dnr 411-5210-1996. Her kan du se og kjøpe bilde av stenen. BO KRAUSE1966;73A - RÖ, TANUMS SN, BOHUSLÄN Innskriften er risset på en runesten av granitt, og er datert til 500-tallet. Runene er urnordiske. Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (29.160). Innskriften lyder: ek hra(z)az/hra(þ)az satido -tain ana----(r) swabaharjaz s-irawidaz ... stainawarijaz fahido Ek Hrazaz/Hraþaz satido [s]tain[a] ... Swabaharjaz s[a]irawidaz. ... Stainawarijaz fahido. English: "I, Hrazaz/Hraþaz raised the stone ... Swabaharjaz with wide wounds. ... Stainawarijaz carved." Litteratur: Krause, Wolfgang, 1966: Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. BO KRAUSE1966;73B - KALLEBY, TANUMS SN, BOHUSLÄN Innskriften er risset på en runesten av granitt. Runetypene er urnordiske. Plasseringen er i ved vegkanten utenfor Tanums kirke. Innskriften lyder: þrawijan * haitinaz was Þrawijan haitinaz was. English: "Yearning was imposed (on him). / Þrawija's (monument). (I/he) was commanded/called. / (I/He) was promised to þrawija." Litteratur: Krause, Wolfgang, 1966: Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Antonsen 1975. Grønvik 1990. Antikvarisk-topografiska arkivet, Riksantikvarieämbetet, Stockholm = Dnr 411-5209-1996. Her kan du se og kjøpe bilde av stenen. BO PETERSON1992 - HOGA, STALA SN, ORUST, BOHUSLÄN Innskriften er risset på en runesten av glimmerholdig gneis, og er datert til 800-tallet. Runetypene er 16-futhark, men eventuellt urnordisk h-rune og w-rune Innskriften lyder: HauR/iauR i am tain won/þon iar o mul=a Hôr/Jôr í Ám [s]tæin vann/þann hér á múla. English: "Hôr/Jór in Á made the stone here on the muzzle." or "Hôr/Jór in Á (made) this stone here on the muzzle." Litteratur: Peterson, Lena, Hogastenen på Orust, Blandade runstudier 1, (Runrön 6), Uppsala 1992. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Her kan du se og kjøpe bilde av stenen. =============================================== ¬ród³o: http://www.arild-hauge.com/se-runeinnskrifter-diverse.htm#mp |
|
